Smerter i kneet var årsaken til at Kirsti Hanebrekke den 31. oktober 22 oppsøkte osteopat Hilde Vermedal på OK klinikken på Majorstua. Plagene i det høyre kneet hadde oppstått etter at hun hadde å ha vært på jakt, og deretter gått en del på asfalt. Smerten satt på innsiden i kneleddet. Hun klarte å strekke kneet helt ut, hun kunne også få til å sitte på huk, men hvis hun fikk en for kraftig bøy av kneet utløste det smerter. Hun hadde veldig vondt for å trå på benet, og det var smertefullt å bevege seg rundt, noe som hindret henne i hverdagen. Hun uttalte at kneet konstant verket. Kirsti fortalte videre at hun heller ikke fikk sove om natten hvis hun beveget seg for mye i sengen siden bevegelse kunne utløse smerter, selv i liggende stilling. Kneet plaget henne så mye at hun følte et sterkt behov for å oppsøke osteopat.
Kirsti gjennomgikk en grundig osteopatisk undersøkelse, både av kneet, men også av hø ankel, hofte, korsrygg, brystrygg og mage. Hovedproblemet til pasienten var at menisken på innersiden av kneet hadde forskjøvet seg for langt bakover i leddet. Det førte til at menisken lå feilplassert i leddspalten, og inntok for stor plass fordi den ikke lå riktig på plassert i forhold til leddets kurver.
Hva var så årsaken til denne feilplasseringen? Osteopaten fant et utall av funn som kunne være med på å bidra til Kirstis smerter. Hun hadde vært på jakt og gått i ulendt terreng, noe som kan ha vært med på å bidra til noen av feilstillingene som osteopaten fant i bryst- og korsrygg/bekken. I tillegg var det nedsatt bevegelig i hø kne, ankel og forfot. Flere av de ulike stive områdene bidro til at kneet ble skviset mer og mer sammen slik at menisken til slutt ble presset bakover.
Osteopaten brukte ulike manuelle teknikker for å gjenopprette økt bevegelighet i de ulike ledd, og for å dempe spenninger i muskler og bindevev. Dette lettet trykket i kneet slik at menisken kunne reponeres (skyves på plass igjen) tilbake til sin opprinnelige stilling.
Hilde var spent på hvordan det hadde gått da Kirsti kom en uke senere til den første oppfølgende behandlingen av det vonde kneet. Kirsti fortalte henrykt at hun var blitt mye bedre, og at det hadde gått veldig bra. Hun hadde til og med kunne være med på hjortejakt på Vestlandet sist helg hvor hun hadde gått i ulendt og bratt terreng i hele to dager på rad. Hun følte smertene var over 95% bedre, men at hun kanskje kjente en bitteliten antydning fortsatt på innsiden av kneet. Av den grunn ville hun avvente noen dager til før hun begynte å jogge igjen, bare for sikkerhets skyld.